cecilieslife93

1. Gått på kino alene: nei

2. Drukket deg full alene: nei

3. Hatt sex med mer enn en person samtidig: nei

4. Kræsjet en bil: nei

5. Hatt en kjæreste i mer enn to år: har nok ikke det

6. Pusset opp en leilighet: nei

7. Betalt tv-lisens : nei

8. Fridd eller blitt fridd til: nei

9. Tatt en hiv-test: nei

10. Skaffet deg en piercing: ja

11. Blitt arrestert: nei

12. Hatt minst èn one-night stand: nei

13. Sunget karaoke på offentlig sted: nei

14. Lært deg førstehjelp: ja

15. Lært å stryke en skjorte: ja

16. Laget en festmiddag for mer enn 10 personer: ja taco

17. Laget en romantisk middag for to: nei

18. Holdt en tale for mer enn 30 personer: har lest opp et dikt

19. Kjøpt din egen dobbeltseng: kjøpte den ikke selv

20. Gitt penger til et veldedig formål: ja

21. Gått på bar med foreldrene dine: ja

22. Vært forlover i noens bryllup: nei

23. Hoppet i fallskjerm: nei

24. Skutt med luftgevær: ja

25. Vært på homsebar: nei

26. Melket en ekte ku: ja

27. Skaffet deg et kredittkort: ja

28. Hatt sex i et fly: lol nei

29. Svømt med delfiner: nei, men vil

30. Vært i slåsskamp for å forsvare noen: nei

31. Vunnet penger: ja

32. Hoppet i strikk: nei

33. Dyrket og spist egne grønnsaker eller urter: ja

34. Skiftet bleier på en baby: ja

35. Blitt full på champagne: Nei

36. Hatt matkrig: Litt

37. Invitert en vilt fremmed med på date: Nei

38. Kopiert rumpa di på en kopimaskin: nei

39. Bedt om unnskyldning- og ment det: Ja

40. Scoret mål: huske ikke

41. Følt deg 100% lykkelig: Nei

43. Kjørt motorsykkel: Sittet bakpå

44. Stjålet et gateskilt: Nei

45. Gått måneskinnstur på stranden: Nei, men høres så koslig ut

46. Hatt kjærlighetssorg i over en uke: nei

47. Holdt sengen i en hel dag uten å være syk: nei

48. Brukket et ben i kroppen: ja, den ene tåen

49. Kysset i regnet: ja

50. Blitt dumpet over telefonen: Nei

51. Lakkert en bil: Nei

52. Blitt avbildet i en avis: Ja

53. Vært med i en film: Nei

54. Gått uinvitert på fest: ja

55. Hatt sex på jobben: Nei

56. Bakt kake fra bunnen av: Ja

57. Ligget i narkose: ja

58. Fått blomster helt uten grunn: Nei

59. Onanert på offentlig sted: nei

60. Strikket en sokk: Nei

61. Opptrådt på en scene: Ja

62. Spist blekksprut: ja

63. Hatt sex med noen fra et annet land: Nei

64. Kjøpt egen leilighet/eget hus: Nei

65. Danset naken hjemme i stua: Nei

66. Sett Kongen i det virkelige liv: ja

67. Vært jordbærplukker: Nei

68. Sydd noen sting på kroppen: Nei

69. Knust noens hjerte: vet ikke?

70. Fått sparken fra jobben: Nei


71. Har du klina med noen av samme kjønn: nei, eller vet ikke

72. Har du sett en person du er glad i direkte inn i øynene og fortalt hvor         glad du er i hun/han: ja

73. Hvem var den siste du snakket med i dag: mamma

74. Har du dumpet noen før: nei



75. Har du blitt dumpa: ja



76. Har du noen gang rømt hjemmefra: sko til å gjøre det, men gikk ikke båt



77. Har du spydd over noen før: ikke så jeg husker

78. Har du møtt en kriminell: haha, ja


79. Har du sett en del av deg selv brenne: håret




80. Vil du forandre på utseendet ditt: ja



81. Har du tatt med kjæresten din til et romantisk sted: nei



82. Er du forelsket i noen akkurat nå: nei

83. Har du stjelt et dyr fra noen andre: nei

84. Har du kjæledyr: ja



85. Liker du marshmellows: av og til

85. Driver du med på fritida:
skole og venner



86. Hvordan musikk hører du på: Alt utenom rock

87. Hva er du allergisk mot: ingenting tror eg

88. Hva gjør du nå: kjeder meg

89. Hva skal du til vinteren: Vet ikke


90. Hva spiste du sist:  Kinamat


91. Hvem er den 18 personen på kontaktlista di på mobilen:

92. Noen gang bada naken:
ja

93. Har du vært ute midt på natta, og lagt deg ned på hovedveien: nei

94. Får du ofte sanger på hjernen: ja



95. Hvem kranglet du med sist: mamma

96. Må du på do: Nei



97. Mistet en god venn før: ja..



98. Liker du navnet ditt: Nei

99. Når dusjet du sist: I går

100. Dagdrømmer du ofte: nei


101. Ville du kysset noen akkurat nå: nei

102. Hadde du vært flau over kjæresten din, hvis hun/han hadde hatt annen stil en deg: tvile




103. Er du mammadalt eller pappadalt: egentlig ingen, men er ikke hos pappa så det er vell mamma

104. Har du sett syner: 
Ja



105. Er du bestemt på hva du vil: nja

106. Hvis du skulle lage den perfekte dagen med kjæresten din, hva ville du gjort: oj, aner ikke 


107. Tenker du ofte på gamle minner: Ja, ganske ..


108. Hva gjør du når du er glad: hmm

109. Hvem var du sist ute sammen med: var I bursdag

110. Leker du med lighter: nei



111. Pepsi eller cola: cola



112. Taco eller pizza: taco

113. Sjokolade eller smågodt: 
begge!

114. Komedie eller thriller:  Kommer an på humøret. 



115. Campingvogn eller telt: hmm vet ikke 



116. Spania eller Kreta: ane ikke

117. Sommer eller vinter: sommer!


118. Penger eller gaver: penger


119. Dobbelseng eller enkeltseng: dobbeltseng


120. Syns du blondiner er dumme: nei

 
121. Er du som et barn på julaften: nei

122.
Er fjortis en alder eller en oppførsel: oppførsel

123. Venstre eller høyrehendt: høyre

124. Er du barnslig: kan være

125. Blir du fort hyper:
kanskje

126. Hvem sitter ved siden av deg nå: 2 katter


127. Hva føler du nå: kjedelig

128. Hvilken sang har du på hjernen nå: ingen heldigvis

129. Hvert i samme rom når noen har sex: ja på ein måde

130. Elsker en gutt nå: nei

Hvil i fred, Catharina <,3

Eg vil bare skrive om ei så døde bort fra oss den 23/07 - 09. 

Me va då barndomsveninner når eg bodde på madlasandnes.

Eg huske når eg bodde på madlasandnes, eg va me deg heila tiå då nesten!, Du va ett år eldre enn meg, eg jekk i 1 å du i 2. Den tiå va så bra. Me bodde jo nesten hos hvarandre når eg bodde der. Eg huske at eg var mye med på hytten dokkers, d va så kjekt!, når me kjørte båten t ein plass åsså kjøpte me like bamser. Den bamsen har eg ennå <3, eg huske me hadde d så kjekt!.

Men me hadde ikje så mye kontakt itte eg flytta , men me har jo snakt åsånt vertfall.. at ein bilulykka kan jr at du ikje leve blant oss e ufattelig, d e så jævligt at du ikje fins mer på denne jordå.. eg syns d e så domt, eg vett eg ikje kjente deg så godt nå, men liksom me vokste jo opp samen. Tenke ennå mye på deg, å liksom klare ikje heilt å fatta at du e vekke.

Siste gang eg såg deg va ei uka før ulykken på torget i stavanger, du va så søde ser du sto.

Nå i det sista før du døde så hadde me eindel kontakt, me sende melding og snakka samen osv.

eg savne deg, du vil allti ver i mitt hjerta <3, håpe du har d bra der du e nå, Hvil i fred <,3

<3

I de siste to årene har eg egentli vert ganske deprimert å trist, men eg vetche heilt koffer..

Men det har nok någe me at pappa allti skuffe meg, å nå har han ikje vert edru på 3 ugår.. Han e jo alkoholiker, men han drikke ikje kver einaste dag, så det hette vell periode alkoholiker. Han drikke vertfall ganske mye.

Eg bler ganske skoffa, gang på gang så love han å ikje drikka, men klare d ikje. Eg syns ikje det e rettferdig.. Eg har jo vert syk så lenge, å grunnen e ganske mye hans.. 

Han ødelegge meg totalt!

Mange dager har eg bare ikje orka å gå ut eingang.. Å se mange folk åsånt då bryte eg samen. Eingang eg va i byen mamma, så måtte me bare reisa hjem ijen, eg brøyt heilt samen.. d va heilt jævligt! d ska eg lova dokker..

Du pappa.. Du så e så snille når du edru.. Å skriva dette gjør meg ganske lei.. eg vetche ka eg kan jør for å hjelpa deg, men eg vett egentli at eg ikje kan jør någe. Du kan bare jør någe me det sjøl.

Men du vil jo tydeligvis ikje d nok at d holle. Får då hadde du klart d. D vett eg. Du e ein sterke mann!

Gang på gang har meg og mamma henta deg å kjørt deg på legevakten itte du har skada deg i fodlå, eller at du ikje klare å ver aleina. Du har fått sove hos okke så mange ganger når du ikje har klart deg, når alkoholen ska gå ut av kroppen å den prosessen e vond, det vett eg. Me har allti vert der då. 

Viss du hadde vert aleina så hadde du jo bare begynt å drikka ijen, det e derfor eg ville ha deg hos oss så du ikje sko jr d. Du får jo skikkeli fylle angst etter det du.. men då e me her for deg.

Eg syns du skoffe oss altfor mye, du svikte rett og slett..

Det va jo alkoholen sin feil at det ikje gikk mellom han å mamma heller.. JÆVLA ALKOHOL!

Den ødelegge deg heilt, egentli så vil eg at du å mamma ska ver samen, men pg av den alkoholen så vil eg ikje d.

Eg vil ikje at du ska ødelegge de andre ungene dine slik som du har jort mot meg <,3

Eg vett at du ikje komme t å se dette, men eg vil bare ha det her får d hjelpe meg å skriva det ner.

disse to årene har vert de jævligste i mitt liv, men nå e eg heldigvis blitt nesten heilt friske. Pappa drikke mindre, å d e jo bra. D varme virkelig sjelen når han ikke drikke, å klare å holda seg litt vertfall. Eg vett at det ikke komme t å vara, men d e vertfall positivt at han holde seg nå. Men d jr har ikke nå ijen, det endre seg så fort.. eg bler bare mer å mer skuffa av han for kver gang han ikke holle seg. Kor mye ska eg tåla?

så nå håpe eg at eg ikke komme t å få tebakeblikk av koss disse årene va, for d vil eg ikke oppleva ijen. Eg klare mer å snakka om pappas alkohol problem nå, så viss d e någe dokk lure på bare spør?

viss du har psykiske problemer sjøl, så kan eg forstå, viss d e någe du vil snakka om så e d heilt greit for meg, eg e bare gla eg kan hjelpa :) ?

En slik erfaring skal ikke en 15/ 16 år gammel jente som meg ha, men sånn er det å det går ikke an å endre på det. 

<3

- Cecilie

Selvmord

Jeg sitter her og svaier frem og tilbake på min brune trestol.

Jeg prøver å tenke tilbake. Tenke tilbake til den gang jeg var 13 år, og når det skjedde noe forferdelig.

Men det er nå nesten 5 år siden, og jeg kunne ikke huske alle detaljene.

Jeg knep øynene sammen, og tenkte helt tilbake til den tiden.

Jo langsomt kom det. Nå kunne jeg nesten huske det hele.

Jeg husket tilbake til hvor jeg satt på mitt rom, i min seng.

Duften av nymalte vegger hang i luften, da min far nettopp hadde malt mine vegger.

Melkehvite med litt lyseblått i.

Jeg satt med bena i kryss, og leste i min nye bok som jeg hadde fått til min bursdag for er par måneder siden, den heter Venners hemmelighet.

Som jeg hadde fått av min bestevenninne, Madeleine.

Hun sto meg veldig nær, og vi hadde kjent hverandre siden vi gikk i barnehagen sammen. Jeg kunne ennå huske når hun kom hjem til meg, for å spør om vi skulle leke. Til og med på første skoledag!

Et stort smil bredte seg i mine munnviker, imens jeg tenkte tilbake til denne dagen.

Herlige tider.

Jeg begynte å lese videre i boken. Jeg hadde nesten nettopp startet da en søt melodi kom på min telefon.

Jeg hadde fått en sms!

Jeg tok opp telefonen i en fart og trykte inn på innboks. Meldingen var fra Madeleine.

Jeg gikk inn på meldingen der det sto,

"Kjære Lucy, du må ikke bli sur. Jeg elsker deg som en venninne. Du har alltid hvert god nok, men dessverre er det stadig et par ting i mitt liv som jeg ikke kan finne ut av og ordne. Jeg har lenge spekulert over dette, men hva med livet?..

Det må være mer i livet. Livets gang er den samme om og om igjen, for alle mennesker. Fødselen, skolen, eksamen, utdannelsen, jobben, kjæresten, ekteskap, skilsmissen, blir mor, pleiehjemmet og dø som gammel..

Du har ikke gjort noe. Det er ikke din skyld. Kjærlig hilsen Maddie."

Jeg satt lenge å stirret på meldingen.

Jeg måtte enda lese den et par ganger, jeg kunne simpelten ikke finne ut hva betydningen for meldingen var.

Om og om igjen.. ikke bli sur.. elsker deg. Ting i mitt liv.. mer i livet.. fødselen.. døden..

Jeg måtte lese deg opp til flere ganger før jeg skjønte hva hun mente og hva hun skulle gjøre.

Det ga et hardt rykk i meg, og mitt hjerte begynte å slå veldig fort.

Jeg måtte støtte meg inntil stolen ved siden av meg og holdt mobilen min godt i hånda.

Jeg viste veldig godt hva Madeleine hadde tenkt å gjøre.

I det siste hadde hun virket veldig nedenfor og deprimert. Hun hadde alvorlige problemer hjemme.  Det påvirket henne, det kunne jeg se.

Med skjelvende hender trykte jeg inn nummeret hennes på min mobil.

Det begynte å ringe, jeg tok mobilen opp mot øret med mine skjelvende hender.

Madeleine. Selvmord! Ordene sveiv rundt i hodet mitt, mens jeg ikke riktig kunne skille mellom det som er ekte og det som er uekte.

Telefonsvareren kom på. Hun tok den ikke!

Jeg slo med mobilen på sengekanten, så falt den på bakken.

Jeg tenkte bare sånn du ligger nok der å lider nå lille Maddie. Hvordan kunne du?

Jeg merket at fryktet steg inni meg, og jeg merket også at tårene begynte å presse på.

Egentlig så viste jeg ikke om hun hadde begått selvmord, eller om hun bare hadde sakt sin mening om livet.

Men det kunne ikke være annet, hun hadde aldri sakt slik før.

Uheldigvis var ikke min mor og far hjemme denne dagen, de skulle arbeide sent.

Uten å tenke meg om så sprang jeg ned den lange eiketrappa, ned til første etasje.

Jeg hoppet i mine gummistøvler og tok på meg en av mine grå jakker på.

Jeg hadde slett ikke tenkt på hva jeg hadde tatt på. Jeg hadde kun tenkt på Madeleine.

Jeg smelte døren etter meg, uten å tenke på å låse engang. Jeg tok sykkelen og syklet bortover. Madeleine bodde kun to gater borte fra meg heldigvis.

Jeg kunne ikke få den meldingen ut av hodet. Jeg hørte hele tiden ordene,.. Ikke bli sur.. elsker deg..  ting i mitt liv mer i livet.. fødselen.. døden.. svevet rundt i hodet mitt.

Tårene strømte ennå mer enn før.

Nei. Nei . Nei sa jeg til meg selv da jeg syklet alt jeg kunne ned over gatene.

Da jeg kom til hennes vei, Svanedunveien, kastet jeg meg av sykkelen og sprang bort til jeg sto utenfor hennes hus. Et lite gult et med rødt tak og søte vinduer.

NEI! skrek jeg.

Jeg satte meg ned på huk på stien foran huset hennes, imens tårene veltet ut av mine øyne om et stort fossefall.

I Madeleines hage foran huset var det en ambulanse og en politibil ved siden av.

Jeg stirret lenge mot den åpne hoveddøren inn til huset.

Jeg turde ikke å gå inn, i frykt for det jeg ville se.

Madeleine måtte ha begått selvmord,  ellers ville ikke ambulansen og politiet vært der.

Plutselig så jeg en mann komme til syne i hovedinngangen, og deretter en hvit båre.

Over båren lå det er stort hvit laken, som dekket det hele.

Jeg kunne se at det lå en person under det hvite lakenet. Et barn!

Jeg styrtet bort mot båren, personene der så intenst på meg.

Hva vil du? spurte den ene mannen.

Han var iført en hvit drakt med et oransje kors på det ene brystet, akkurat som den andre mannen.

H-hvad er skjedd? snøftet jeg, uten å skikke ned på båren hvor.. Maddie kunne ligge.

Jeg vet ikke hvem du er. Men siden du spør, så er det vist en eller annen pike som har begått selvmord.

Ak ja, tenårings livet er så slemt mumlet han.

Deretter gikk han videre.

Jeg merket hvordan mine ben ble til gelé.

Jeg så Madeleines mor og fra, Her. Og fru. Dorless, komme tilsyne i hoveddøren.

De holdt rundt hverandre, med tårevåte øyne, imens båren ble båret av sted mot ambulansen.

Jeg fikk en knute i magen. Hva skulle jeg gjøre?

Følge med Madeleine til ambulansen eller trøste foreldrene hennes?

Jeg løp bort til båren, når den skulle bli båret inn i ambulansen.

Vent ropte jeg.

Mennene vendte seg mot meg, i det en hånd falt ut av båren.

Jeg ble sjokkert.

"Hva vil du nå? Hvem er du?"  spurte mannen fra før.

"Jeg er"   jeg merket at ennå en gråt presset i min hals som en stor klump. "Jeg var" rettet jeg deretter selv, og pekte ned på båren. "Hennes venninne"

Jeg var like ved å gråte igjen.

Mannen så på meg med et trist blikk, jeg beklager sa han så med en sørgende stemme, og la hodet på skrå.

Deretter ble båren båret inn i ambulansen, ogjeg så hvordan den kjørte av sted.

Den hadde ingen sirene på. Det er aldri noe godt tegn.

Jeg løp etter ambulansen noe av veien, men ble deretter så sliten at jeg bare satte meg ned midt i veien, med et gråtende blikk.

Vent hulket jeg, mens jeg så etter ambulansen.

Jeg så hvordan den kjørte videre ned ovr veien.

Da den var ut av syne skrek jeg så høyt jeg bare kunne. Det strømte ut av meg.

Madeleine skrek jeg. Alle kunne høre meg, men jeg brydde meg ikke noe om dem.

Jeg var både ødelagt og knust.

Hvordan kunne hun svikte sin aller bestevenninne? Siden alltid.

Hvordan skal jeg klare meg uten deg avsluttet jeg.

Presis en måned senere satt jeg med sorte klær og stirret med et ulykkelig blikk ned på en hvit marmorkiste som stod en halv meter fremfor meg.

Presten svaiet rundt i rommet med siden armer, imens han mumlet noen mystiske ord.

En tåre falt fra mitt øye, ned fra mitt kinn, da han avsluttet med, Amen.

Jeg la merke til Madeleines mor som satt ved siden av meg. Hvordan tårene trilte ut av henne.

Om jeg forstod henne? Jeg var minst like knust som henne.

Kisten ble båret ut av kirken av noen i Madeleines familie, jeg tror det var hennes søskenbarn.

De var alle sammen i 20 årene, og jeg sto der med et trist og vått ansikt når vi var ute i kirkegården.

Kisten ble senket, og jeg gråt en ekstra tåre.

Maddie sa jeg men en skjelvende stemme, når presten la jord på graven.

Jeg strekte meg ut for å se kisten, selv om jeg viste godt at jeg ikke kunne gjøre det.

Jeg tenkte på hvordan Madeleine måtte ha det nå, hvordan hun måtte ligge der død og kald under jorden.

Hvordan hun kunne takle sin smerte ved selvmord.

Jeg viste at hun ble mobbet veldig i klassen, og hvordan jeg hadde forsøkt å stoppe det. Men at hun ville begå selvmord var det siste jeg hadde tenkt på.

Jeg lot langsomt mitt gråtefulle blikk gli inn med dem som stod der rundt kisten.

De stod alle sammen med hendene lagt på magen, og små gråt.

Det verste var Madeleines mor. Hun skrek, nærmest hylte opp om at det ikke kunne være sant.

Min lille jente avsluttet hun i gråt, når Hr. Dorless grep til og trøstet henne. En masse jord ble fylt over kisten inntil den var ute av syne.

Da alle gjestene var gått, ble jeg stående ute foran den nylagte graven.

Jeg tørket en tåre vekk med min arm, og stirret på gravsteinen.

En grå/hvit marmor stein med en due i høyre hjørne.

På gravsteinen stod det, "Madeleine Dorless, født 2 august, 1994, død 12 oktober 2006."

"Madeleine, jeg ville ønske du var her. Min eneste riktige venninne. Du var noe helt spesielt på en god måte. Du gjorde meg glad. Viste meg hvem jeg var, og du gjorde meg alltid glad. Jeg vil savne deg medet nå når du ikke er her. Jeg vet jeg kan gjøre om på det som er skjedd, men hvis jeg kunne ville jeg fortalt deg hvor herlig du var som venninne, og hvordan selvmord ikke er noen god måte å løse problemer på. Jeg ville fortelle deg hvilken ekte venninne du var."

Ville bare legge ut et bilde av meg sånn dere vet hvordan jeg ser ut (: .

Ette mye om og men, om å blogge så har jeg da bestemt meg for å blogge litt innimellom :) 

enjoy bloggen da <3

- Cecilie